Kort om Brekken spell-og danselag
Det første spellmannslaget i Brekken ble dannet i 1927, (et danselag ble også dannet det samme året) og var i virksomhet fram til krigsutbruddet som satte en stopper for videre offisiell virksomhet.
Etter krigen og framover på 1950-tallet lå aktiviteten nede, andre musikkformer tok over og felespellmennene ble færre .Men noen spellmenn holdt stand i de enkelte bygdelag, og her i Brekken dannet Egil Skott, Jon Sjøvold, Lars Østby, Annar Gjelten (feler) Kristen møller (trekkspill) og Lasabet Skott (zither) i 1955 et lag de kalte Brekken spellmannslag. Dette laget eksisterte kontinuerlig fream til midten av 1970-tallet, da spellmenn fra nabobygdene Feragen og Tamneset sluttet seg til. Det va Annar Sundt, Ingvar Feragen og Jørgen Tamnes (alle feler)
Ettehvert kom laget inn i fastere former og ble innmeldt i LfS i 1979. Året etter kom også dansere med i laget og det tok da navnet Brekken spell- og danselag. Ved en del kurs-virksomhet siste på 1970-tallet og framover på 1980 og -90-tallet hav vi fått nytt og yngre blod inn i laget både nård det gjelder spill og dans.
Laget har i dag ca. 70 medlemmer, hvorav et 20-talls aktive kappleiksdansere og i overkant av 20 aktive spellmenn (kvinner).
Etter 1980 var det vært stor aktivitet i laget med deltagelse på kappleiker, stevner og andre arrangement i inn- og utland. Fra 1979 sto laget som arrangør av det svensk/norske spell- og dansetreffet, Brekkendagan som gikk av stabelen hvert år andre helga i juni.
Etterfølgeren til Brekkendagan er Dansehelg med VM i Rørospols som arrangeres første helga i oktober på Vauldalen Fjellhotell.
Dit vil du, som er interessert og glad i denne musikken, alltid være velkommen.
Noen viktige eldre tradisjonsbærere i Brekken nevnt i forbindelse med innspillinga:
1.Henning Jonsen Nordbrekken (1834-1917). Han ble kalt Henning Trøen etter gården ha bodde på. Han er blitt stående som den mest betydelige spellmannen i Brekken i det forrige århundret.
Han hadde et stort repertoar, som omfattet mest polser, men også marsjer av forskjellige slag og en del hallinger. Disse hadde han etter Jacob Fatesenn ordbrekken Lien(1818-1892), som også var en betydelig spellmann og bindeleddet bakover til eldre felspellere, som Storbrekkingen (Anders Jacobsen Lien). Anders Jørgensen Nordbrekken (1766-1846) og faren Faste Jonsen Nordbrekken (1787-1877).
En gang Henning Trøen ble spurt om hvordan Jacob var som spellmenn etter dennes død, svarte han, «Han kunna alle lekan» - en stor annerkjennelse av sin forgjenger.
Det fortelles at Henning Trøens spill var så fengende og fullt av liv at ingen kunne sitte stille når han spilte. Det fortelles også at i et bryllup der flere at de dyktigste spellmennene i Rørosdistriktet far tilstede var Henning Trøen «verst å dem». Det lå stor ros i de ordene. Henning ble også hovedkilden og lærer for yngre spellmenn som Ola og Hans Elven og Post-Anders Sjøvold.
2. Elvakaran. Disse var et begrep i distriktet og besto av slektningene Hans Elven (1873-1966) og Ola Elven (1874-1959) fra to nabogårder Elven i brekken. Han spilte «groft» og ola spilte «grant», oktavpsill som var og fremdeles er den tradisjonelle samspillformen i Brekken.
De lærte som før nevnt lekan av Henning Trøen, men storspellmannen Smed-Jens (1804-1888) på Røros ble også en stor inspirasjonskilde, etter at de som «ryssa» hadde vært på Røros-martnan og hørt han og Christen Jehannesa (1827-1890) spille. De fikk spille for ham, og det sier vel litt om hva Smed-jens så av spellmannstalenter i disse unge gutene da han etterpå kjøpte nye feler til dem.
Etterhvert ble de selv faste spellmenn på Rørosmartnan gjennom mange år rundt århundreskiftet. Ved siden av dette spilte de i en rekke brylluper og andre lag rundt om i distriktet. Post-Anders, som var ti år yngre enn Elvakaran, betegnet Ola som den beste felespilleren Brekken har fostret og vi vil tro at Hans ikke lå langt etter.
3. Anders Sjøvold (1883-1975), Post-Anders. Han var landpostbud-derav navnet. Ved siden av Elvakaran regnes han som den mest betydelige spellmannen i Brekken i dette århundrest, og det er tvilsomt om noen har spilt i flere lag og brylluper enn nettopp han.
Gjennom en spellmannskarriere på 70 år, spilte han ilag med de fleste spellmenn i rørosdistriktet som var virksomme i hans tid, og overalt var han høgt skattet både som spellmann og som det fine mennesket han var.
Av post-Anders’ samtidige og spellmannsmakkere her i Brekken kan nevnes Ola P. Skott (1893-1965), Iver H. Strickert (1895-1980), Svend Stenvold (1894-1958) og Anders Borgos (1880-1959)
Litt om «gammelkaran» i Brekken spellmannslag.
1.Per Egil Skott (1906-1991), Skott-Egil. Egil drev sammen med kona, Lisabet, Skottården i brekken. Ved siden av vanlig gårdsbruk var Skottgården overnattingssted, skysstasjon og poståpneri.
Egil var ellers mye med i alt som rørte seg i bygdesamfunnet, blant annet var han med å sette i gang det spellmanns- (og danse) laget som ble startet oppi 1927.
Skottgården var fra gammelt et samlingssted for spellmenn og mye farende folk, og Egil lærte tidlig å handtere fela og fikk spille mye i lag med eldre spellmenn.
Etter hvert ble Post-Jon, som var 7 år yngre, hand faste samspiller, og de spilte mye på tilstelninger av forskjellig slag i distriktet I åra under og etter krigen fikk de også med sen en ung trekkspiller, Kristen Møller (1928-).
Egil var med å starte opp Brekken spellmannslag i 1955 og var fast medlem fram til sin død. Skottgården var, og er fortsatt, fast øvingssted for Brekken spellmannslag.
2. Jon Sjøvold (1913-1985). Post-Jon. Jon var sønn av Post-Anders og var, i et langt yrkesaktivt liv, landpostbud som faren. Han var ellers en ivrig jeger og friluftsmann. Han lærte tidlig å spille fele av faren og Elvakaran, og satt derfor inne med et stort repertoar av «gammelleker» om han gjerne delte med andre.
Fra ungdommen og oppover spilte han mye sammen med Skott-Egil, og når Brekken spellmannslag kom i gang i 1955, var han fast medlem der fram til sin død. Jon var en beskjeden, men nøyaktig og god spellmann som var glad i å spille stemme og groft, og var derfor spellmannslagets selvskrevne stemme- og groft-spellmann.
3. Jørgen Tamnes (1915-). Jørgen har vært gårdbruker i Tamneset hele sitt yrkesaktive liv. Han lærte å spille som «ryss» ifølge han selv, ved å «låne» farens fele i usette stunder og prøve seg fram. Etter hvert fikk han vist faren hva han hadde lært seg, og fra da av var lånet av fela en grei sak.
Jørgen lærte seg i yngre år lekan av faren Iver J. Tamnes (1889-1980)og naboen Ole O. Tamnes (1897-1990) som begge var betydelige spellmenn. Jørgen spilte senere mye i lag med sistnevnte på mange tilstelninger i Tamneset og ved Aursunden. Jørgen lærte også etter hvert mange leker av Johannes Ingebrigtsvold (1899-1986), Marta-Johannes, en av ei stor spellmannsslekt som ble kalt «Martakaran» fra Martavolden ved Aursunden, og som var reknet som noen av de beste spellmennene i Rørosdistriktet i sin tid.
Jørgen ble med i Brekken spellmannslag på slutten av 1970-tallet og har vært en kilde for flere av lekene som spilles i Brekken spellmannslag i dag. Jørgen var aktiv i laget både som spellmann og danser. Jørgen har som pensjonist bygd et 10-talls feler med etter hvert riktig bra resultat.
4. Annar Sundt (1919-1990) Annar var i yrkeslivet tømmer hogger, fløter og sagbruksarbeider og var bosatt i Feragen. På fritida var han ivrig jeger og friluftsmann.
I ung alder, i en familie med mye musikk, lærte han å spille fele av sin far Anders A. Sundt (1889-1964), som var en kjent og dyktig felespiller. Sammen med brødrene sine, Asbjørn, Egil og Sverre, som alle behersket ett eller flere instrumenter, og trekkspilleren Alfred Sollie, var Annar mye benyttet til spilling på fester og brylluper i distriktet. Senere var Annar i flere år med i gammeldansgruppa Bukkvolls kvartett.
Annar ble med i Brekken spellmannslag på midten av 1970-tallet og ble etter hvert lagets musikalske leder, et verv han hadde frem til sin død.
Annar var en viktig kilde for laget, og med sitt store repertoar og spillerutine, hadde han en uvurderlig betydning for lagets utvikling på 1980-tallet.
5. Lars Østby (1923-). Fra 1958 og fram til han ble pensjonist i 1988 har lars vært tolle på Vauldalen i Brekken. Han er født og oppvokst i Brekken og lærte å spille ele i ung alder av de eldre spellmennene i bygda. Mens Lars ennå var ungdom, flyttet familien til Meråker. Mens de var der gikk Lars i lære hos Svend Gravåsen (1911-1985), som var en kjent felespiller i Meråker.
Som toller var Lars stasjonert på flere plasser i Hedmark og spilte da en del i lag med lokale spellmenn der. Lars flyttet tilbake til Brekken i 1958 og har vært medlem i Brekken spellmannslag siden.
Lars har vært en nøyaktig og viktig støttespiller for laget. Lars har som pensjonist forsøkt seg som felebygger og bygde en rekke feler av god kvalitet.
6. Ingvar Feragen (1925-). Som så mange fra bygda Feragen har Ingvar vært tømmerhogger og sagbruksarbeider i sitt yrkesaktive liv. På fritida har han vært, og er fortsatt, ivrig friluftsmann og småviltjeger.
Ingvars spellmannkarriere startet i unge år, da han lærte lekene av eldre spellmenn i Feragen, spesielt av de noen år eldre sundt-brødrene. Han spilte også en del sammen med dem.
Ingvar hadde så et opphold i spillingen fram til midten av 1970-tallet og ble medlem av Brekken spellmannslag et par år senere. Ingvar har siden da vært en av de mest trofaste sliterne i laget, og har sammen med Annar Sundt vært kilde for feragstradisjonen i Brekken spellmannnslag.
7. Annar Gjelten (1939-). Annar har hatt en mangeslungen yrkeskarriere, mene mest av alt har han vært livsfilosof og spellmann, so mgjennom et langt spellmannsliv har stått på for folkemusikken i distriktet. Annar begynte å spille i meget ung alder. Hans læremestere var bestefaren Faste Nordbrekken (1871-1953) og faren Ragnvald Gjelten (1884-1962), som var fra Hodalen. I ungdommen hørte han de fleste eldre spellmennene i Brekken og læte av dem. Senere har han tilegnet seg et vidt og variert folkemusikkrepertoar.
Annar var med på å starte det «gamle» brekken spellmannslag i 1955 og var også en av pådriverne da laget kom inn i mer ordnete former i 1979. Han var lagets musikalske leder fra 1955 og fram til først på 1980-årene. Annar har også vært en av kursholderne for begynner-opplæringen på fele som har gått i lagets regi. Han var også en av initiativtakerne for å få i gang vårt årlige spell-og dansetreff, Brekkendagan, i 1979.
Ved siden av folkemusikken har Annar lokalhistoriske interesser, og fikk i 1989 Røros Kommunes kulturpris for sin innsats for folkemusikken og kulturhistorien i distriktet.